Den feminine energien er nøkkelen

Menneskehetens frelse ligger i kvinnens hender, og når hun er blitt en ekte kvinne, vil hun befinne seg i en krets av andre ekte kvinner, og sammen vil de kunne redde verden.

- Det finnes et profeti, og ifølge det vil Jorden ved inngangen til andre årtusen gjennomgå store klimatiske forandringer, og verden vil måtte tåle store tilbakeslag når det gjelder helse, økonomi og den sosiale rangordning innenfor menneskeslekten. Tiden har kommet da Den feminine ånd vil våkne etter tusen års undertrykkelse, for å gi fødsel til en verden i fred og harmoni.

Når en kvinne oppdager sitt sanne vesen, våkner de sovende kreftene i henne, de som gjør det unødvendig å bruke makt; hun vil lykkes i alt.

Vårt samfunn er ikke interessert i å vite hva en kvinne virkelig er, og går inn for å deformere hennes natur fra den dagen hun blir født. Hva er det samfunnet lærer henne? Å forfalske seg, å skjule seg og ikke vise sine virkelige følelser, å undertrykke sine meninger, å forkle sine tanker.

- Størstedelen av kvinnene uteksamineres ved skoler som er tilpasset mannen og som ender med å deformere deres sanne natur, og det påvirker deres liv og tar fra dem muligheten til å uttrykke sin kvinnelighet.

Egenskaper som intuisjon og kreativitet, kunstneriske anlegg og følelser får ikke lenger tilhøre deres verden.

På arbeidets alter har kvinnelige yrkesutøvere ofte måttet ofre en del av sin egentlige natur. Det er et fenomen som er typisk for de industrialiserte samfunn.

- Den sanne kvinne er livets læremester: Hun leder sin mann og hun oppdrar sine barn gjennom sine egne gjerninger, ved å lære dem opp og gjennom sitt eget eksempel. I kvinnehjertet bor kilden til visdom, og det oppsøkes både av genier og *****er. Kvinnen trenger elever som hun kan gi opplæring og elske. Mannen trenger en læremester som gir ham innblikk i hvilke idealer han skal virkeliggjøre. Mann og kvinne har forskjellige roller, og de trenger hverandre for å bli fullstendige. En mann uten en kvinne er ingen ting, og en kvinne uten en mann er ikke stort mer. Hver for oss er vi ufullstendige individer på leting etter noe vi ikke har. Sammen utgjør en ekte mann og en ekte kvinne en styrke.

- Den virkelige kvinnen behøver ikke å konkurrere med mannen. Hun er et individ utstyrt med sine spesielle egenskaper,

som ikke kan sammenlignes med mannens.

En kvinne i et helhetlig samliv og i absolutt samarbeid med sin mann følger kjærlighetens vei, veien til sannhet og respekt

for universelle lover. En virkelig kvinne vandrer mot fremtiden med mye kjærlighet, innlevelse og toleranse. Hun har et rent blikk og snakker vennlig og respektfullt. Hun har en stor ømhet i sitt hjerte. Hennes energi utgjøres av subtile vibrasjoner, som løfter henne til et høyt åndelig nivå.

Derfor sies det den dag i dag: “Kvinner åpner døren til evigheten for mannen, den sanne kvinne er halvt gudinne, datter av Pachamama, Den store kosmiske mor, livets evige kilde.” Slik blir hun veien til evigheten, veien til forening med det uendelige for den som vil lære å forstå og virkeliggjøre seg selv i livet.

- Kvinnen er den broen som er strukket mot evigheten, mot en moralsk, intellektuell og åndelig sammenheng; det er en bevissthetstilstand. Når mannen fatter hensikten med sitt liv på jorden, og når himmelen er forent med jorden, da får han møte Skaperen, og kvinnen er den broen som lar ham komme til ham.

“Å være kvinne vil si å legemliggjøre et individ som samtidig er fjell, skog og sjø. Et individ der livet blir skapt. I hennes kropp er snødekte fjell, kløfter og daler, der det strømmer vann som istemmer en uendelighet av lovsanger. Fuglene blander seg med de fargeglade blomstene og plantene; bjørnen slukker sin tørst med vannet og fryder seg over blomstene. Og kolibriene, med sine spisse nebb, flyr fra blomst til blomst og suger livets nektar. Hvis du er kvinne, er du en livets medspiller, og din vandring er en pilegrimsferd.

Du er født som kvinne for å lære menneskene å oppsøke Pachamama, for du er selv det dypeste uttrykk for kjærlighet. Men husk, som alt annet i naturen kan du være formidler av kjærlighet så vel som av hat og disharmoni.

Du kan huse vakker, bugnende vegetasjon, majestetiske fjell og de skjønneste landskaper, eller det kan bo en ørken i deg, et ufruktbart land uten liv.”

- Mannen tenker stort sett i formuleringer omkring jeget, i individualistiske vendinger, og han er mer saksorientert. Kvinnen derimot, er mer tilbøyelig til å tenke kollektivt. Derigjennom manifesterer kjærligheten seg, selve livets lov. Ordet “vi” er mer i bruk hos henne. For å sette seg i respekt tyr mannen til fysisk styrke og muskelkraft, mens kvinnen, av naturlige årsaker, ikke kan gjøre det samme. Hun bruker tålmodighet, vennlighet og overtalelse. Mannen forandrer og river ned; kvinnen forener, gir liv, rettferdiggjør, helbreder og skaper.

Vår misjon på Jorden er å spre kjærlighet overalt, for det er bare gjennom kjærligheten vi kan lede menneskeheten inn på en åndelig vei, og gå i møte med den som styrer universet.

Profetien ser nå ut til å gå i oppfyllelse. Mange kvinner er på vandring langs den veien, andre kommer allerede etter, og atter andre er i ferd med å våkne.

Vi søramerikanske indianere, som skapte vår egen kultur i tidligere århundrer, planlegger nå, i den samme overbevisningens

ånd og med den samme entusiasme og kreativitet, å grunnlegge en utdannelsesinstitusjon som vil bli rettet mot menneskets åndelige utvikling.

Vår kultur hadde utformet en vitenskap og en kunst som var basert ikke bare på mannens analytiske evne, men i større grad på kvinnens fantasi og intuisjon.

Den andiske kulturen var i det alt vesentlige en kvinnekultur, som ga oss anledning til å løse sosiale, politiske, økonomiske og oppdragelses- og utdannelsesmessige problemer gjennom to institusjoner: Yachaywasi og Akllawasi.

Når det gjelder den første, var undervisningen rettet mot det ytre og hadde innflytelse over den materielle utviklingen av samfunnet ; den andre var en institusjon som tok seg av det indre, utviklingen av det åndelige. For syv hundre år siden foranlediget Akllawasi at peruanske kvinner dannet staten Tahuantinsuyo,. Det var et globalt samfunn som stod for utvikling

av materielle verdier og menneskets åndelige egenskaper.

Og med dette for øye ble det skapt en vitenskap, en kunst og en teknologi som søkte å bevare liv og garantere fred for alle folkeslag i Andes. Disse kloke kvinnenes pågangsmot var den inspirasjonen, motoren og impulsen som ga støtet til et av de mest rettferdige og solidariske samfunn som har eksistert.

Dessverre ble denne institusjonen - et sant og virkelig universitet der den peruanske kvinnen i en fjern fortid nøt en status som dagens kvinner først nylig har oppnådd - rasert av krigerske erobrere, som i flere hundre år ikke brakte annet enn kaos, ødeleggelse og død til Andes. Akllawasi ble definitivt ødelagt av de spanske inntrengerne.

Hvis vi i dag, for å bekjempe det herskende kaos i den moderne verden, skulle ønske å gi mennesket ikke bare komfort, men fred, harmoni og åndelig utvikling, måtte vi skape en institusjon

i likhet med Akllawasi.

 

Utdrag fra "Kvinnesjelens kraft" - Hernán Huarache Mamani

 

Starseed © 2011